Ana səhifə

Birgitta av vadstena 1303-1373 pilegrim og åndelig leder


Yüklə 87.63 Kb.
tarix02.05.2016
ölçüsü87.63 Kb.
BIRGITTA AV VADSTENA
1303-1373

PILEGRIM OG ÅNDELIG LEDER
ER HUN ET FORBILDE FOR OSS I DAG?

Oppgave i forbindelse med

Innføringskurs i åndelig veiledning”



arrangert av Presteforeningen og

Menighetsfakultet.

SPP
Februar 2007


1. Innledning

a, Hvorfor jeg har valgt å skrive om Birgitta.

b, Tema: Hvem var Birgitta? Og hva kan vi lære?

c, Metode og materiale



2. Hvem var Birgitta?

Liv og historie




3. Kvinneaspektet

a, "Kvinnelige kvaliteter" hos Birgitta?

b, Birgittas forhold til Maria

c, Er Birgitta et forbilde for dagens kvinner?




4. Pilegrimsaspektet

a, Hvorfor går folk pilegrim?

b, Birgitta som pilegrim

c, Vadstena som pilegrimsmål




5. Det åndelige aspektet.

a, Birgittas veiledere

b, Birgittas åpenbaringer

c, ”Birgittas bønn”




6. Oppsummering - relevans

a, Har hun noe å bidra med til oss i dag som kvinner

b, som pilegrimer

b, som åndelige veiledere




1. Innledning



a, Hvorfor jeg har valgt å skrive om Birgitta.

Denne oppgaven er kommet i stand i forbindelse med at jeg deltar på et kurs om åndelig veiledning i Presteforeningens og Menighetsfakultetets regi. Som prest med et spesielt blikk på pilegrimsarbeid og åndelig veiledning hadde jeg lyst til å finne en skikkelse som kunne bringe disse tre ting sammen: Pilegrimserfaring, kvinnelig aspekt og åndelig veiledning.

Valget falt på Birgitta av Vadstena. Det har vært spennende å bli kjent med historiene rundt henne, og jeg har lært mye ved å arbeide med dette stoffet.

Birgitta blir kalt "pilgrim of the pilgrims". Hun besøkte både Santiago de Compostella, Jerusalem og ganske sikkert også Nidaros. I de 20 årene hun bodde i Roma besøkte hun mange hellige steder rundt om i Italia. Hennes livsstil var å være undervegs. På en måte kan vi si at troen satt i bena, samtidig som den på en spesiell måte satt i hennes indre blikk. Hun var en seer, hun hadde over 700 hundre visjoner, og hun var en profet med talens kraft og mot. Samtidig som hun hadde født 8 barn og vært husfrue på en stor gård i Sverige i nesten 30 år. Hun var en kvinne med svært varierende livserfaring.


Selv om hun er en av de mest spesielle kvinner i middelalderens historie i Norden, så har vi hørt overraskende lite om henne i kirkehistorisk sammenheng. I Sverige var det ganske taust rundt henne i mange hundre år etter reformasjonen, men en gryende interesse kom på slutten av 1800 tallet. I 1920 ble Birgitta - stiftelsen grunnet for å bevare gamle Vadstena, og da ble også Societas Sancte Birgitte stiftet som skulle arbeide for en religiøs og liturgisk fornyelse innen den svenske kirken. I 1909 ble en del av hennes 700 åpenbarelser som tidligere bare var tilgjengelig på latin, oversatt til moderne svensk.
Vi kan si at Birgitta har kommet tilbake til det svenske folk det sist hundreåret, og i de siste årene har hun også blitt kjent for mange i Norge. Nordmannen Helge Nordahl har skrevet mange og svært interessante bøker om Birgitta, bøker som leses både i Norge og Sverige.

Den økende interessen for Birgittas liv henger uten tvil også sammen med den økende pilegrimsinteressen i hele Norden. I Norge ble pilegrimsleden åpnet i1997, og i Vadstena ble Pilgrimscenteret åpnet i 1996. Byen Vadstena med Klosterkirken, klostermuseet og Pilgrimscenteret har opplevd en enorm tilstrømning av turister og pilegrimer siden da. Mange søker til Vadstena. Det er både for å få historiske impulser, men også for å få impulser til sitt eget liv i dag.


b, Tema: Hvem var Birgitta? Og hva kan vi lære?

Jeg stiller spørsmålene: Hvem var hun? Hva kan vi lære av hennes mot og valg?

På hvilken måte kan Birgitta inspirere oss i dag? Hvordan kan Birgitta inspirere oss som kvinner, pilegrimer og mennesker som er opptatt av åndelig veiledning? Er avstanden i tid og kultur for stor til at hun kan være et forbilde, eller er ”åndelige verdier” tidløse? Hva kan vi lære av hennes åndelig liv og erfaringer?
Jeg ønsker å fokusere på tre ting: Birgitta som kvinne, Birgitta som pilegrim og Birgitta som åndelig veileder. For å gjøre dette tror jeg det er nødvendig å bli godt kjent med hennes liv, og gi en biografisk fremstilling av henne.
c, Metode og materiale

For å bli kjent med Birgittas biografi har jeg hatt et litteraturstudium. Det er mye stoff å ta av her. Jeg har også sett på virkningshistorien i form av å ha besøkt et Birgittakloster (i Trondheim), og Kirken og Pilegrimscenteret i Vadstena. Jeg har i tillegg fått verdifull empirisk erfaring ved at jeg har deltatt på pilegrimsvandringer både i Norge og Sverige.


Helge Nordahl har skrevet flere bøker som jeg har lest og gjort meg nytte av. Dette gjelder særlig den biografiske delen men også når det gjelder innholdet i Birgittas åpenbaringer. Nordahl har også vært medredaktør til ”Hjertet heter Vadstena” med mange interessante artikler fra et Birgittaseminar som var i Norge i 2001. I anledning 700 års markeringen av Birgittas fødsel i 2003, kom den store boka ” Birgitta av Vadstena, pilegrim och profet 1303-1373” ved Per Beskow og Annette Landen (red). Den har vært svært nyttig og interessant, og gjenspeiler dagens store forskningsinteresse når det gjelder Birgitta.

Jeg foretok høsten 2006 en studiereise til Vadstena. Her deltok jeg på en to dagers vandring, deltok i tidebønnlivet og hadde flere samtaler med mennesker som jobbet på Pilgrimscenteret. På den måten fikk jeg et innblikk i hvordan de arbeider og hva som er Birgittas plass i deres arbeid i dag. Sommeren 2005 var jeg vandringsleder for en gruppe norske og svenske pilegrimer som gikk Romboleden fra svenskegrensen til Trondheim. Dette gav verdifull er faring i forhold til dagens pilegrimer og deres grunner for å gå.



2. Hvem var Birgitta?
Liv og historie

Birgitta ble i 1303 født inn i en av de ledende familier i Sverige på den tiden. Moren tilhørte en sidegren av kongefamilen, Folkungaætten, og faren var en kjent lagmann i Uppland. Han hadde redigert Upplandslagen som var ferdig i 1296. 1Familien var rik, lærd og from. Far, bestefar, oldefar i fem generasjoner dratt på pilegrimsferd til Santiago de Compostella 2

Sammen med søsteren og foreldrene bodde hun på gården Finstad 6 mil sørøst for Uppsala fram til hun var 11 år. Da døde moren, og faren så seg ikke i stand til å ta vare på døtrene da han var mye borte. De ble da fosterdøtre hos tante og onkel på Aspenäs i Østergotland. Dette var også en familie preget av lagmannsånd og from tradisjon. Men overgangen var stor for de unge jentene, og Birgittas nære forhold til jomfru Maria kan ha begynt på en spesiell måte på denne tiden da hennes egen mor var borte. Hun var moderløs i verden men fant trøst i Kristi mor. Av ytre forhold kan det også nevnes at kvinnens stilling i Østergotland var mye dårligere enn i Uppland. I Uppland kunne kvinnen være både rettslig objekt og rettslig subjekt. Slik var det ikke i Østergotland. Dette visste nok den våkne jenta om.
Historier om andre sterke kvinner hadde hun nok hørt, og hennes forbilder var ganske sikkert noen kvinnelige helgener. Det kan ha vært hennes navnesøster St. Brigida fra Irland og St. Ingrid fra Sverige.3
Da Birgitta var 13 år gammel bestemte faren at han vil gifte bort begge døtrene til to brødre som også var av lagmannsætt. Det var nok et godt gifte, men Birgitta var ikke spesielt glad for dette fordi hun hadde hatt meste lyst til å gå i kloster. Men hun lot det skje og "gikk i brudestol" med Ulf Gudmarson og ble husfrue på Ulvåsa. Det ble et langt og antagelig også et lykkelig ekteskap. Da hun var så ung ba hun om at ekteskapet ikke må fyllbyrdes før det var gått et år. Dette respekterte Ulf, og Birgitta var svært glad for det.
Etter noe tid begynte barna å komme. De fikk i alt 8 barn i tidsrommet 1320- 38. Av hennes 8 barn døde Gudmar som ung skolegutt i Stocholm, Bengt døde på Alvastra kloster, Ingeborg ble satt i koster i Riseberga og døde ganske ung der. Den eldste datteren Marta ble giftet bort til en røver, - i følge Birgitta. Den yngste jenta Cecilia ble også satt i kloster, men den eldste av Birgittas sønner, Karl, tok henne ut av klostret og giftet henne bort. Karl var selv gift to ganger og døde i Napoli på veg til Jerusalem, dit han skulle dra sammen med sin mor. Sønnen Birger og datteren Katharina var også med på denne reisen. De to siste var på en spesiell måte til hjelp for Birgitta i hennes liv.4

I 28 år levde Birgitta et aktivt liv på Ulvåsa som mor og husfrue. Der drev hun et aktivt sosialt og diakonalt arbeid. Hun fikk opprettet et hospital for syke rett utenfor gårdens murer, og hun deltok selv aktivt i stellet. Samtidig som hun innimellom hadde store oppgaver ved kongens slott som dronningens overhoffmesterinne. D.v.s. at hun hadde en fremskutt posisjon ved hoffet. Hun vekslet med å være blant de fornemste og være blant de fattigste. Da hun var i Stockholm hendte det at hun var innom noen horehus og tok med seg noen av jentene for å gi dem en ny start hos henne og eventuelt gifte dem bort.5


Birgitta og Ulf drog på pilegrimsferd til Spania i 1341. Det var en lang reise, og Ulf ble syk på vegen hjem. Han døde i Alvastra kloster 12.feb. 1344.

På denne tiden hadde begge ektefellene tenkt å gå i kloster og leve videre i et kontemplativt liv. Nå ble det Birgittas oppgave å gå denne veien alene. På denne tiden begynte visjonen å komme til henne med en helt annen hyppighet enn tidligere. I visjonene fikk hun rede på hvor veien videre skulle. Hun hadde også hatt noen visjoner som barn som hun fortalte om, men nå begynte de å komme igjen og etter hvert ganske ofte.

Hun fikk en opplevelse av at hun nå skulle legge av seg den jordiske kjærligheten og vie hele sin kjærlighet til Kristus. Da hun protesterte på at hun var spesielt utvalgt, sa Kristus at det er ikke for hennes skyld men med hensyn til mange menneskers frelse.

Denne opplevelsen knyttes til en av de grunnleggende visjonene Birgitta hadde, og den blir kalt for Kallelsesvisjonen, der Kristus sa til henne: "Du skal være min brud og mitt talerør (sponsa et canale), og du skal se og høre åndelige ting, og min ånd skal være hos deg like til døden."6 Her fikk Birgitta sin nye identitet og sitt oppdrag. Hun ble på Alvastra kloster (selv om det var et munkekloster) i flere år, fram til 1349. Etter lang tids planlegging begav hun seg på veg til Roma.


Hun hadde to hensikter med sin tur til Roma. Den ene var at hun ville få pavens godkjenning på å bygge et dobbeltkloster i Vadstena og få godkjent sin nye klosterregel. Den andre grunnen var at hun ville få paven til å vende tilbake til Roma. Han var på denne tiden flyktet til Avignon i Frankrike. I forbindelse med jubelåret i 1350 var hun sikker på at paven ville vende tilbake til Roma. Det skjedde ikke. Men Birgitta fortsatte å bo i Roma, og en lang ventetid begynte. Hun og hennes følge fikk i lang tid bo i kardinalpalasset i byen. De innrettet seg slik at dagsrytmen var som i et kloster med tidebønner og en enkel livsstil. Hun hadde sin datter Katharina hos seg, og ellers blant andre sine skriftefedre som skrev ned hennes mange visjoner.

Hun var også stadig på farten for å besøke hellige steder rundt om i Italia. I Roma var hun kjent for å ta seg av syke og fattige.


Birgitta var en lærd dame. For det første lærte hun å lese og skrive som liten. Det var ganske spesielt. Hun omgav seg med svært lærde menn fra ungdommen av som hun sikkert har diskutert mye med og lært mye av. Hennes første skriftefar var magister Mattias fra Lindkøping som blir regnet som en av Nordens fremste teologer i Middelalderen.7 I tillegg så kommer det faglige juridiske miljøet som hun levde i da både far, onkel og ektemann var lagmenn. Lov og rett kjente hun til.
Dessuten lærte Birgitta seg latin i voksen alder. Hun har nok lært en del gjennom alle de messer hun har vært på, men da Roma - tiden begynte så startet hun og Katharina på et målrettet studium i å lære latin. Det var magister Petrus Olavi som var læreren. Og begge to fikk godt skussmål etter hvert for sin latinkunnskap.
Ventetiden ble lang til tross for viktige oppgaver. Hun hadde nok trodd at hun skulle komme tilbake til Sverige og selv være med å bygge opp klosteret i Vadstena som hun hadde fått mange visjoner om. Men slik ble det ikke. Men hun bar også en annen visjon som hun hadde fått nemlig at hun skulle dra på pilegrimsferd til Det hellige land når tiden var inne.

I 1370 er pave Urban V på et kort opphold i Roma, og da gir han en godkjennelse til at to kloster kan bygges i Vadstena, ett til kvinner og ett til menn. Birgitta var ikke helt fornøyd med dette. Det skulle være et felleskloster.

I 1372 får hun endelig beskjed gjennom en visjon at hun skal gjøre klar til en reise til Jerusalem. Det blir en dramatisk og innholdsrik reise. I Betlehem får hun sin sterke fødselsvisjon som i etterkant skulle komme til å prege kunstnernes uttrykk i lang tid med hensyn til det som skjedde julenatt. Her ble det fortalt at Maria fødte sin sønn uten noen form for smerte, og at da gutten ble født lå han plutselig skinnende, vakker og ren på gulvet.8 Dette ble raskt fanget opp av datidens kunstnere og i bilder fra den hellige natt ble fødselsscenen i lang tid framstilt slik.

Birgitta kom hjem til Roma utslitt og svak. Hun døde i Roma 23.juli 1373.

Kisten med hennes ben ble fraktet hjem til Vadstena samme år.
Birgitta hadde hatt en visjon om hvordan et kloster i Vadstena skulle se ut. Arbeidet med å få dette i stand begynte kort tid etter hennes død. I 1384 ble de første nonner og munker viet til sin gjerning i det nye klosteret i Vadstena.

7.okt 1391 ble hun kanonisert, og hun ble Den hellige Birgitta.



3. KVINNEASPEKTET
a, ”Kvinnelige kvaliteter” hos Birgitta

Birgitta ville opprette et kloster i Vadstena. Dette skulle være både for kvinner og menn. Dette var spesielt men ikke helt enestående. Det fantes flere klostre med begge kjønn representert, blant annet i keltisk tradisjon. Det som var spesielt med Birgittas orden var at hun ville skape et matriarkat. Hun ville at klosterets ledelse skulle ligge i en kvinnes hånd.9

Dette begrunnet hun med at Maria var himmeldronningen og at hun var den åndelige lederen over apostlene, og at en abbedisse vil tydeliggjøre dette. Hun hadde et særdeles sterkt syn på Maria.
En side ved henne som kanskje er typisk kvinnelig er at hun bandt andre menneske til seg, og lot ikke til å være redd for å stå i et avhengighets forhold til dem. Jeg tenker da spesielt på betydningen av hennes skriftefedre. En eller flere var med på alle hennes reiser, og hun gikk til dem når hun tvilte på om budskapet var fra Gud eller djevelen.
I mange av hennes syner og taler så brukte hun bilder fra dagliglivet, arbeidslivet og hjemlige situasjoner. Et eksempel er når hun beskriver en nøtts utvikling. Kjernen og skallet vokser i takt, de tilpasser seg hverandre, men er ikke i berøring10. Hun undret seg over dette underverket. Hun brukte sin erfaring og sitt våkne blikk.
Hva slags forhold hadde hun til barna? Hun var en mor som var mye på farten. En må regne med at hun hadde god tilgang på husfolk som kunne hjelpe henne med de små.
Hun opplevde barns sykdom og død, både når de var små og når de var eldre. Hun sørget svært over sønnen Bengt da han døde i Alvastra kloster. Han ble kalt ”tårenes og bønnens sønn". ( Slik også Augustin ble også kalt tårenes sønn av sin mor).
Hun var nært knyttet til barna men hennes misjon og visjon gikk etter hvert foran alt. Et nytt liv begynte for henne da Ulf døde og hun ble enke. Da skulle all kjærlighet rette seg mot Kristus. Hun ble på en måte frigjort fra sine jordiske plikter Da hun skulle reise til Roma fikk hun en stor uro hvordan det skulle gå med hennes barn. Men Kristus forsikret henne om at hun skulle sette kjærligheten til Ham over alt.11
Vi kan vel slå fast at Birgitta var en usedvanlig kvinne for sin tid. Det var ikke så mange andre kvinner i hennes samtid som tok de skritta hun tok. Jeg tror vi kan si at hun var modig, viljesterk og sta. Dette måtte hun være for å få utrettet det hun gjorde. Samtidig som hun hadde egenskaper som går på å være lydig, hengiven og kjærlig. Dette kommer tydelig fram i hennes forhold til jomfru Maria.

Hun var svært trofast til det hun var kalt til.12


b, Birgittas forhold til Maria

Birgittas nære forhold til jomfru Maria kan ha begynt da på en spesiell måte da hennes egen mor døde da hun bare var en jente. Hun var moderløs i verden men fant trøst i Kristi mor.

I mange av visjonene er Maria svært sentral. Vi skal se på to visjoner som understreker hennes nær forhold til Maria:
Julekveldsvisjonen som Birgitta fikk i 1344 står i en særstilling når en vurderer kvinneaspektet og hennes forhold til Maria. Denne opplevelsen knytter på en spesiell måte den åndelige erfaringen sammen med noe svært menneskelig, - nemlig å bære et barn under sitt hjerte. På julaften kjenner hun en slik stor glede at hun knapt kan beherske seg. Og hun kjenner en merkbar bevegelse under sitt hjerte som om det var et barn der. Det beveger seg fram og tilbake og skriftefedrene kan bekrefte at hun taler sant. På juledagen kommer jomfru Maria til henne. Hun sier at på samme måte som Birgitta kjente livet i seg slik kjente Maria livet i seg da hun ble med barn. Slik forteller skriftefedrene det. 13Vi kan si at det er en kvinneerfaring Maria og Birgitta her deler, og at deres felles glede er Jesus.
Gjennom kallelsesvisjonen så får hun et oppdrag som vi ikke kan karakterisere som tradisjonelle kvinneoppgaver på denne tiden. Hun blir kalt til å være Kristi brud og hans talerør (sponsa et canale). Helge Nordahl sier at hun ble kalt til lærer, leder og profet14 Hun får i oppgave å vekke, refse og frelse. Hun skal være en kanal for Guds budskap. Dette var ingen liten oppgave for en kvinne fra Norden. Kanskje nettopp fordi Birgitta hadde så få å identifisere seg med, så ble Maria så viktig for henne. Maria var også en vanlig jente som ble utvalgt til å være Guds fødselskanal. Birgitta trengte en sterk kvinne, og Maria stod henne bi.

c, Er Birgitta et forbilde for dagens kvinner?

Birgitta framstår som en svært bevisst, uredd og from kvinne. Hun har et mål for øyet: Å være Kristi talerør på jorden. Til tider kan hun nesten virke hard. Men allikevel vil jeg si at kvinners liv ble løftet fram og opp gjennom Birgittas liv og virke. Historien om Birgitta hjalp og hjelper kvinner til å bli selvstendige og ta sitt åndelige liv på alvor, kanskje ikke minst fordi hun har så rik erfaring med de jordiske ting. Hun står som et lysende eksempel på en sterk og selvstendig kvinne i en ellers så mannsdominert tidsalder.


På den annen side må jeg si at det er stor avstand i tid og kultur som jeg ikke kan overse. Hun tilhørte det øverste sosial sjikt i samfunnet den gang, og hadde derfor en sterkere posisjon enn de fleste kvinner på den tiden. Hun hadde muligheter som mange andre ikke hadde, og hun hadde midler. Det er vanskelig å forstå hvordan hun kunne være borte fra hjem, familie og barn så lenge om gangen. Jeg syns at hun satte sin åndelige lengsel og drøm foran familiens behov noen ganger, og det er problematisk. Det minste barnet var tre år da hun dro på pilegrimsreise til Spania, og hun var ikke tilbake før barnet var 6 år. Forholdet mellom foreldre og barn i middelalderen var ikke nødvendigvis det samme som vi forventer i dag. Barna ble på en annen måte enn nå født inn i hele familien og slekta, og det var flere andre voksenpersoner til å ta seg av barna. Men dette vil være lite aktuelt å ha som forbilde i dagens samfunn.
Birgitta kunne også ha en ”tone” i forhold til øvrighetspersoner som kan overraske, og som ikke akkurat var dialogens veg. Hun var skarp når hun irettesatte dem, og hun mente at hun hadde sin myndighet gjennom sine visjoner, og dypest sett fra Gud. Dette kan vel også være noe problematisk å ha som forbilde. Men hun hadde et mot en kan beundre henne. Og hun var en selvstendig åndelig tenker som jeg synes dagens kvinner kan la seg inspirere av. Nå kom mange av disse tankene gjennom visjonene hun hadde, men de ble vel også silt gjennom et fargerikt og sammensatt sinn.


4. Pilegrimsaspektet
a, Hvorfor går folk pilegrim?

Valfart til hellige steder er noe vi kjenner til fra alle religioner. Å vandre for å komme fram til en spesiell plass har derfor også vært viktige i hele kristendommens historie. Det begynte med de tre vise menn som kom til Betlehem. Men for dem som ikke kunne dra så langt, var det mulig å dra til kirker og steder der noe spesielt var hendt, og det ble ofte et godt alternativ. Pilegrimstanken har fått en stor oppblomstring i hele Europa de siste 10 -15 årene. Gamle veier er funnet igjen, og gamle pilegrimsmål er gjenoppdaget. Mitt inntrykk i dag etter å ha snakket med mange pilegrimer er at mange går pilegrim fordi de søker stillhet og de søker et langsommere tempo. Veien er kanskej like viktig som målet. Men allikevel er det viktig å ha et mål for sin vandring. De fleste finner stor glede i nettopp dette å ha kommet fram t il et mål. Noen går fordi de har et ønske om å bearbeide vanskelige perioder i livet, og det kan være en stille protest mot tidens krav mot at alt skal være så effektivt og ”lønne” seg. På den måten er det en protest(mars) mot tidens verdivalg. Mange finner i pilegrimsmiljøet et miljø som gir de inspirasjon og mot til nye livsvalg. En pilegrimsvandring kan dermed endre kursen i livet på sikt.


b, Birgitta som pilegrim

Birgitta var født inn i den tidsepoken i Europa da pilegrimsvandring var på det høyeste. Far, bestefar osv i fem generasjoner hadde dratt på pilegrimsferd til Santiago de Compostella. Birgitta drog med sin mann av gårde i 1341 og ble borte i tre år. Men hun hadde vært på pilegrimsturer før det. I sitt helgenvita så står det at hun var ved St. Olavs skrin i Nidaros, og hun var også flittig til å besøke kirker og hellige steder i Sverige. For henne var nok dette en naturlig måte å utøve sin fromhet på. I 1349 så reiser hun til Roma. At denne ”pilegrimsreisen” skulle var i 23 år hadde nok ikke vært planen, men slik gikk det.

Mens hun var i Roma foretok hun svært mange reiser til hellige steder rundt om i Italia. Hun ble kjent med Italia, men svært mange ble også kjent med henne. Og i etterkant kant vi si at stedene ble enda mer kjent og hellige fordi hun hadde vært der.15 Dette gjaldt jo også hennes reise gjennom Europa på veg til Spania.

Et av målene med å være i Roma var også at hun ville dra til Det hellige landet. På midten av 1350 tallet fikk hun en visjon fra jomfru Maria som sier: ”Du skal dra til den hellige byen Jerusalem når det behager min sønn, og derifra skal du gå til Betlehem, der skal jeg vise deg hvordan det gikk til da jeg fødte min sønn.”16 Og endelig i 1370 ble reisen en realitet.

Birgitta var en pilegrim store deler av livet. Ordet pilegrim betyr fremmed (peregrinus), og Birgitta var på mange måter med sitt budskap og sitt liv en fremmed i verden.

c, Vadstena som pilegrimsmål

Birgittas visjon var å få bygd et kloster i Vadstena. Denne drømmen gikk i oppfyllelse, selv om det skjedde etter hennes død. Det var hennes datter, Katharina, som ble den første priorinnen der. Men Birgitta var til stede der på sin måte ved sine levninger som lå i en vakker kiste der, og ved sin ånd som gjennomsyret hverdagen, arkitekturen og teologien der. Klosterkirken i Vadstena ble ganske fort et pilegrimsmål, og tusenvis av pilegrimer kom årlig for å be ved Birgittas skrin og for å høre prestene tale. Birgitta hadde foreskrevet i sin regel at prestene skulle tale til folket på svensk.


Klosteret ble påbegynt allerede rundt 1370, først og fremst ved at den gamle kongsgården ble bygd om. Klosteret fikk i første omgang en enkel trekirke, og klosteret ble innviet med de første nonner og munker i 1384. Klosterkirken var svær og det tok lang tid å bygge den. Brødrekoret var ferdig i 1405, men helt klar ble kirken ikke før 1430.

Vadstena bestod før dette først og fremst av en kongsgård. Etter at pilegrimene begynte å komme fikk den i 1400 by - privilegier.17 Klosteret ble det mest betydningsfulle og rikeste i sen – middelalderen i Sverige. Det betydde svært mye for landet. Etter reformasjonene mistet det mye av sin betydning da det ble slutt med pilegrimsreiser, men klosteret var i drift helt til 1595. Klosteret forfalt for det meste etter dette.

I 1829 ble klosterkirken tatt i bruk som menighetskirke i Vadstena. De siste hundre årene har en begynt å pusse støv igjen av Birgitta og hennes historie i Sverige. Og nå er det blitt en stor interesse rundt henne og rundt Vadstena som Pilegrimssted.
Pilegrimscenteret i Vadstena var en realitet for 10 år siden (des.1996). Hit kommer det nå turister, pilegrimer, søkende mennesker av mange slag. Kirken har igjen tidebønner tre ganger om dagen, de inviterer til daglige samtaler over en tekst og de har åpen kafê, og muligheter til overnatting. Pilegrimscenteret og kirken kjører en åpen og inkluderende profil, og fanger opp mange av de menneskene som kommer dit. De tilbyr også nå et eget kurs på folkehøgskolen som har tema ”Pilegrimsliv”. Linkøping stift har satset mye på pilegrimsarbeidet i Vadstena, og det er blant annet 2 prestestillinger og 1 diakonstilling knyttet til senteret. Det må også nevnes at det i Vadstena er et kloster for Birgittasøstrene med et gjestehus som blir mye benyttet. Dette klosteret ble grunnlagt i 1934. Det er mye som skjer i Vadstena, og det er på ny blitt et viktig pilegrimsmål for mange mennesker som søker mening og dybde og nye perspektiver i livet.


5. Det åndelige aspektet
a, Birgittas veiledere

Birgitta stod ikke alene. En av hennes ”kvaliteter” må sies å være at hun bandt mennesker til seg. Det gjaldt først og fremst lærde teologer som hun brukte som veiledere, skriftefedre og sekretærer. Helge Nordahl snakker om ”7 Birgittinere”, 7 personer som stod henne spesielt nær. Av disse er det en kvinne, hennes egen datter Katharina, mens resten er menn. Fire av disse var hennes skriftefedre, som også fungerte som veildere og sekretærer for hennes åpenbaringer. De var det i ulike tidsperioder i hennes liv. Men av og til hadde hun brukt for flere samtidig. Det hendte at hun skriftet tre ganger daglig. Hun hadde på en spesiell måte brukt for skriftefedrene i de periodene hun hadde mange åpenbaringer. De skrev da ned hennes åpenbaringer, og oversatte dem til latin. Hennes mest brukte skriftefedre var magister Mattias, magister Petrus Olavi av Skänningne, prior Petrus Olavi av Alvastra og den spanske biskop Alfonso. Disse var alle dyktige teologer og gode i latin, de hadde ulike sterke sider som kom godt med i møte med Birgitta.



Magister Mattias blir regent som den dyktigste teologen i Skandinavia i Middelalderen. Når han ble Birgittas skriftefar er noe usikkert. Det kan ha vært allerede i 1316, da hun var ung husfrue. Det kan ha vært noe senere. Han hadde iallfall en svært viktig rolle for Birgitta i tiden etter at Ulf døde. Av han mottok hun både undervisning, belæring og veiledning.18 Han var svært godt inni alle teologiske sp. mål og var forfatter av mange teologiske skrifter, og ble viktig for Birgittas utvikling. I 1349 da det ble konflikter mellom kongen og Birgitta, valgte magister Mattias kongens side, og nærheten til Birgitta forsvant. Han døde også i 1350.
Petrus Olavi av Alvastra var eksperten i klostersaker, og betydde svært mye da klosterregelen ble skrevet ned etter åpenbaringer som Birgitta fikk. (Regula Salvatoris 1345). I Revelationes extravagantes skriver han ned utfyllende bestemmelse og kommentarer til regelen som kommer fra Kristus. ( 1345-49).19Han var i Alvastra kloster da Birgitta kom dit etter mannens død, og han fulgte Birgitta mer eller mindre på hennes vei videre. Han var også en svært viktig mann da klosteret i Vadstena skulle bygges.
Petrus Olavis av Skänninge var også en viktig person for Birgitta. Han hadde levd et stille og rolig liv som magister ved klosteret i Skänninge da han i 1349 blir kalt av Birgitta til å bli med på hennes reise til Rom. Hun trengte å ha en skriftefar og veileder med på reisen. Dette hadde hun bedt til jomfru Maria om, og hun hadde svart at han var i Skänninge. Det interessante er her at Birgitta ikke kunne tenke seg å reise uten å ha med seg en skriftefar. Reisekisten var ikke pakket ferdig før skriftefaren var på plass. Hun overlot ikke dette til tilfeldighetene, hun var på en åndelig reise. I tillegg til å være skriftefar ble han også i Roma en viktig ”husfar” for Birgitta og økonomiforvalter for den voksende husstand. 20En av hans sterke sider var som musiker og forfatter. Han hadde en svært viktig rolle da Søstrenes sang (Cantus Sororum) skulle skrives ned. At han står bak de fleste melodiene vet man ganske sikkert, og m.h.t. teksten så tror en at han og Birgitta har hatt et nært samarbeid. Han fikk altså svært mye å si for tidebønnslivet i det kommende klosteret, og i alle birgittinske kloster siden. Han var med da klosteret i Vadstena skulle sette i gang, og han ble klosterets første skriftefar.
Den spanske biskopen Alfonso ble en prøvestein for de svenske skriftefedrene.

Han var den som behersket latin best, og han fikk i oppgave å redigere alle Birgittas åpenbaringer. Med det resultat at flere av de som prioren i Alvastra hadde skrevet ned ble strøket. Hvem var han? Han var ung, han var lærd og han hadde sine kontakter både rundt det spanske hoff og til kurien rundt paven. Han ble biskop før han ble 30 år, men før han ble 40 gav han biskopsgjerningen tilbake. I den anledning kom han til Italia, og traff der Birgitta. Han søkte i utgangspunktet et fellesskap med andre spanske eremitter, men ble etter hvert tatt inn i tjeneste for Birgitta. Fra 1370-73 var han hennes skriftefar (sammen med de to Olavi Petri), og han var trofast reisefølge på alle hennes turer i denne tiden. Han fikk den store oppgaven å samle, redigere og organisere alle Birgittas åpenbarninger. Av en eller annen grunn fant han ut at han ville utelate 116 av de 700 åpenbaringene som Birgitta hadde fått. Dette falt prior Petri tungt for hjerte. Han hadde skrevet ned mange av disse åpenbaringene. Men han tok vare på dem og førte de tilbake til Vadstena. De ble etter hvert en del av Birgittas samlede åpenbarninger under navnet ”Revelationes extravagantes”.21




b, Birgittas åpenbaringer

Birgitta var en spesiell kvinne på den måten at hun gjennom sitt lange liv mottok mange åpenbaringer og syner, og hun var ofte i ”ekstase”. Man tror at hun allerede som ung hadde denne evnen, men det var først etter mannen Ulfs død at åpenbarningene kom tett. Det er et markert skille her i Birgittas liv. Da hun fikk en åpenbaring gikk hun straks og fortale det til sin skriftefar. Denne nedtegnet det muligens først på svensk, men det ble alltid oversatt til latin. Arbeidet var ikke ferdig før det ble opplest og godtatt av Birgitta. I alt er 700 åpenbaringer bevart. Disse ble redigert av Alfonso, og de ble oppdelt i 8 bøker. Disse er delvis kronologisk organisert, men noen av bøkene er også tematiske.

Hva handlet åpenbaringene om? Egentlig om alt mulig. At hun skulle legge av seg den jordiske kjærligheten, at hun skulle vie sitt liv til Kristus, konkret beskjed om hvordan et kloster i Vadstena skulle se ut, om hva hun skulle si til konger og fyrster, om hvordan Kristus ble født og hvordan han døde.

Hun var en ekstatisk kvinne og kom ofte i ”henrykkelse”. Hun hadde også til tider det vi kan kalle telepatiske evner, og visste beskjed om når folk døde. Dette må ha gjort stort inntrykk på folk, og bidratt til at hun ble kjent (og kanskje fryktet) i sin samtid.


Her er det vel på plass å stille noen kritiske sp. mål. Hvordan kan en vite at slike åpenbarninger er fra Gud? Hvor mye av ”eget stoff” er innblandet når en visjon skal fortelles videre? Har en visjon autoritet over for eksempel nestekjærlighetsprinsippet? Hvordan kan en vite at åpenbaringene ikke er fra den onde?

Dette var spørsmål som vi vet at skriftefaren Petrus Olavi i Alvastra også stilte seg. Han vegret seg i utgangspunket sterkt for å få oppgaven som sekretær og oversetter for Birgittas åpenbaringer. Han var redd det var djevelens blendeverk.22 Da han først nekter falt han som død til jorden, og kommer seg ikke igjen før han har sagt at han vil gjøre det. Dette viser at han ikke godtok åpenbaringene uten videre som et tegn fa Gud. Hva sier andre om slike erfaringer? Hva skal kriteriet være? I boken ” Att ge andlig vägledning”, sier forfatterne bl.a. annet at ett kriterium som en må bruke for å bedømme åndelige erfaringer er hva som på sikt bygger opp og hva som på sikt gjør mennesker motløse.23De påpeker også at den kristne tradisjonen sier at ord og gjerning må henge sammen. Det hjelper ikke med mange indre, sterke åpenbarninger hvis du ikke lever i tjeneste for andre. Med andre ord: Den kristne tradisjonen er svært mistenksom mot ektheten i en mystikers bønn hvis han/ hun aldri tar seg tid til å hjelpe til med oppvasken.24 I denne sammenhengen må en vel si at Birgitta på mange måter levde som hun lærte. Hun levde et asketisk liv, og hjalp mange trengende. Men hun kunne også være svært krass mot øvrighetspersoner gjennom sine visjoner. Må man tåle det når hun hadde rollen som profet eller talerør? Antagelig så hun det slik selv.



c, ”Birgittas bønn”

Birgittas bønn lyder: ”Vis meg Herre din veg, og gjør meg villig til å gå den”. Denne bønnen blir mye brukt av pilegrimer i Norden, og ikke minst er den daglig i bruk ved Pilegrimscenteret i Vadstena. Den er tatt ut av en større sammenheng som lyder slik:25


O, Herre

Kom snart och lys upp natten

Så som döende längtar, så längtar jag efter dig.

Säg till min själ att inget händer, utan att du tillåter det.

Och att ingenting som du tillåter är tröstløst.
O, Jesus Guds Son,

Som stod tyst inför dem som dömde dig,

Håll tillbaka min tunga, till dess jag fått besinna

Vad och hur jag bör tala.


Visa mig vägen och gör mig villig att vandra den.
Vådligt är att dröja och farligt att gå vidare.

Så uppfyll då min längtan och visa mig vägen.

Jag kommer till dig så som den sårade kommer till läkaren.

Ge, O, Herre, mitt hjärte ro.

Amen

Birgittas bønn er nok den mest synlige og brukte arven fra Birgitta som dagens pilegrimer gjør seg nytte av.



Den er en inderlig bønn fra en vandrer på jorden om hjelp til å finne fram, og den er en bønn om å få krefter til å gå selv om veien kan være vanskelig og tung. Den er enkel og konkret, samtidig som den er åpen og inviterer til et liv i bevegelse.

I den sammenhengen vil jeg si at hele Birgitta-skikkelsen er til inspirasjon i så henseende. Hun levde bønnen ut i sitt liv, og hun fikk krefter til å gå på den til tider kronglete veien.



6. Oppsummering – relevans
a, Har hun noe å bidra med til oss i dag som kvinner?

Det er hennes mot og styrke som her først må understrekes. Dette er egenskaper som dagens kvinner alltid må søke, og det gjør godt når vi møter en kvinne fra Norden med en slik dimensjon som Birgitta. En god fortelling som historien om Birgitta er, kan ofte gi mer kraft og lyst til å gå videre enn mange politisk korrekte opprop. Det er klart det er en avstand i tid som gjør at en ikke kan identifisere seg naturlig med alt, men de grunnleggende egenskapene som mot, styrke og selvstendighet utkrystalliserer seg som verdier det er viktig å bygge på. Birgitta var en selvstendig kvinne, men samtidig må det understrekes at hun hadde et nært forhold sine venner, og da spesielt skriftefedrene. Disse var hun avhengig av, og her var det et nært samspill som var av uvurderlig betydning når det gjelder Birgittas ”Livsverk”. Bak denne kvinnen stod det utvilsomt mange sterke menn.


b, Har hun noe å bidra til oss som pilegrimer?

Her vil jeg først og fremst understreke den gode bønnen som hun har etterlatt seg. ”Herre vis meg din veg og gjør meg villig til å gå den.” Bønnen er blitt ”alle pilegrimers bønn”, og den er en god bønn for mennesker undervegs.

Dernest så vil jeg peke på at hele hennes livshistorie er til inspirasjon. Hun var kvinnen som gikk til nye mål, og som stadig var undervegs. Men hun var også kvinnen som kunne vente, som slo seg til ro med at tiden er ennå ikke inne. Evnen til å både være i bevegelse og å være i ro er viktige ting for dagens pilegrimer. Å lese om dette, og å bli kjent med Birgittas historie tror jeg derfor kan være til inspirasjon for mange.
b, Har hun noe å bidra med til oss som åndelige veiledere?

Birgittas nær forhold til sine skriftefedre sier noe om at hun selv stadig var under veiledning. Hun visste om sin synd og skriftet den så snart hun kunne. Gjennom dette fikk hun også stadig veiledning og korrektiver, og jeg vil vel si at hun her viser en ydmykhet som vi som veiledere kan legge oss på hjertet. Hun var avhengig av veiledning fra andre. Ut av dette kan en lære at en ikke bør eller kan stå helt alene hvis en skal veilede andre. Hennes nære forhold til sine veilere er derfor noe vi kan ta lærdom av.

Mange kom til Birgitta og spurte henne om råd. Da søkte hun bønnen og la spørsmålene fram for Kristus og Guds moder. Et svar kunne komme som en visjon. Hun oppfattet seg ikke nødvendigvis selv som veileder, men som talerør. Hun var en kanal for Guds ånd.

I dag vil vi vel stille spørsmål om det er mulig og eventuelt ønskelig å ikke blande sitt eget subjekt inn i en veiledersituasjon. Det personlige vil alltid være til stede på en aller annen måte, tror jeg. Men hennes lydhørhet inn til Guds hjerte er spesiell, og hennes vilje til å bli brukt i Guds tjeneste kan ikke bestrides.



------------------
Jeg vil si at hele Birgittas skikkelse er til inspirasjon for oss som pilegrimer, kvinner og åndelige veiledere. Det har vært meget interessant å bli kjent med denne fargerike og sterke kvinnen fra middelalderen. Hun var en kvinne som har satt spor etter seg helt inn i vår tid.

Litteraturliste
Andersson, Aron “Saint Bridget of Sweden” Catholic Truth Society, 1980
Barry, William og William Connolly ”Att ge andlig vägledning”

Artos bokförlag, 2001


Beskow, Per og Anette Landen (red.) ”Birgitta av Vadstena. Pilegrim og profet

1303- 1373”

Natur och kultur, Stocholm 2003


Birgittasystrarna ”Den hellige Birgitta, hennes orden och

ord” Vadstena 1984


Nilsen, Josef Maria ”15 böner til den lidande Kristus”

Maria publikasjoner, 2004


Nordahl, Helge ”Budskapet til Birgitta”

Et utvalg av Hellige Birgittas åpenbaringer

Oslo 2001

”Den hellige Birgitta ”

Aschehoug, 1997

”Syv Birgittinere”

Emilia, 2003
Nordahl, Helge og Asbjørn Aarnes(red.) ”Hjertet heter Vadstena” Emilia, 2004

Tagesson, Eva og Gøran ”Vadstena Klosterkyrka” , Linkøpings stift



VTT-Grafiska Vimmerby , 1998


1 (Hjertet heter Vadstena s.14)

2 (Den Hellige Birgitta s.80).

3 (Den hellige Birgitta s.55)

4 ( Den hellige Bigitta s.124)

5 .( Hjertet heter Vadstena s.21).


6 ( Den hellige Birgitta s.95)

7 (Den hellige Birgitta s.64

8 (Budskapet til Birgitta, s.18)

9 (Hjertet heter Vadstena s.40)

10 .( Den hellige Birgitta s.55)

11 Den hellige Birgitta s.124


12 ).( Den hellige Birgitta s.130)

13 ( Den hellige Birgitta s.101).

14 .( Den hellige Birgitta s.97).

15 (Birgitta av Vadstena s.|131)

16 (Birgitta av Vastena, s.154)

17 (Vadstena klosterkyrka, s.6)

18 (Syv Birgittinere, s.26)

19 (Syv Birgittinere, s.113)

20 (Syv Birgittinere, s.69)

21 (Syv Birgittinere, s.286)

22 (Syv Birgittinere, s.102)

23 (Att ge andelig vägledning, s.128)

24 ( Att ge andelig vägledning, s.141)

25 (15 bønner til den lidande Kristus)


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©anasahife.org 2016
rəhbərliyinə müraciət